i anledning 1. måned

hjartesmil forespurte gode sommerminner. resultat:

da han jeg forholdsvis nylig turte å innse at jeg har elsket lenge, men undertrykt følelsene for, og som jeg bare har blitt nærere og nærere det siste halve året, sendte en melding fra andre siden av landet for å informere meg om at jeg var hans favorittperson. da jeg svarte at han også var min, fikk jeg den fineste meldingen jeg noensinne har fått i hele mitt liv. jeg begynte umiddelbart å hikstgråte fordi jeg ble så overveldet av følelser, fattet det ikke, trodde han spøkte.

det gjorde han ikke.

kastet meg på første tog fra oslo, blundet ikke i ett eneste sekund den natten. han møtte meg på stasjonen med en liten stemor i hånda, jeg var ovetrøtt og rar og fikk latterkrampe av snodige fontener i stavangers gamle by mens jeg lurte på hvordan vi skulle gå fra å være bestevenner til kjærester.

ble med ham på jobben, vi satt etter hvert rygg mot rygg (først klemte jeg ham for så å umiddelbart snuble i en sko) -- han sorterte LP-er, jeg satt og leste Tove Nilsen. jeg turte etter hvert å smyge hånda mi bak og stryke ham på ryggen, og med en voldsom umiddelbarhet grep han hånda mi og strøk innsiden av håndflata mi og så jeg ble såpass ør at jeg nesten besvimte. forlot denne dimensjonen og da jeg kom tilbake igjen forstod jeg at det faktisk ville gå helt fint. finere enn noe noensinne har gått tidligere.

---

å bare sitte på den beige sofaen i den alt for lyse hybelen, se på ham traktere gitaren elegant med de store, gode hendene, elske hver bevegelse i blikket hans og fortsatt ikke fatte at han jeg har villet ha mer enn noe annet i hele verden så lenge, også vil ha meg.

å bare være øyne som søker og finner. søker og finner.

å sitte på kjøkkenet og spise vafler og være det gamle ekteparet vi egentlig allerede har vært i snart tre år. betrakte solnedgangen i stillhet. føle fremtidens sus. fremtiden som ligger klar og blikkstille og når oss til anklene og rolig hvisker til oss:

kom.

vi svarer:

her er vi.

---

å bli til ved hans kjærtegn.




---

å se en film på kino som vi har gledet oss like mye til og så klart mener akkurat det samme om, mens hendene våre holder et konstant hardt grep om hverandre, klemmer tidvis til enda hardere til, klamrer seg nærmest desperat fast til hverandre.
i tilfelle verden går under.